Utgifter innregnet i månedlige boliglånskostnader

Eiendomsverdi: Dette er det totale beløpet du betaler for en bolig. Eiendomsverdien påvirker direkte boliglånsbeløpet, månedlige avdrag og totale kostnader. Når du velger bolig, bør du vurdere andre utgifter som dokumentavgift, kommuneskatt og forsikring for å holde deg innenfor budsjettet.

Depositum: Når du kjøper bolig, må du betale en prosentandel av den totale eiendomsverdien på forhånd, også kjent som et depositum. Et høyere innskudd reduserer lånebeløpet og senker de månedlige avdragene, mens et mindre innskudd øker disse kostnadene.

Rentesats: En rentesats er prosentandelen av lånebeløpet som långiveren vil belaste deg for å låne penger, noe som påvirker dine månedlige tilbakebetalinger. En lavere rente reduserer den totale lånekostnaden, mens en høyere rente øker den.

Lånetid: Lånetiden er tiden det vil ta å betale tilbake boliglånet ditt. Du kan velge låneperioder mellom 10 og 30 år, men noen långivere tilbyr løpetider på opptil 40 år. En kortere løpetid vil ha høyere månedlige avdrag, men lavere renter totalt sett. Lengre løpetid reduserer imidlertid nedbetalingene av boliglånet og øker de totale rentekostnadene.

LMI: Långiverens boliglånsforsikring er vanligvis påkrevd hvis innskuddet ditt er mindre enn 20 % ved kjøp av bolig. Dette beskytter långiveren dersom du ikke klarer å betale tilbake lånet. LMI legges vanligvis til de månedlige tilbakebetalingene dine, men det kan også betales på forhånd.

Bygningsforsikring: Långivere kan kreve at du har bygningsforsikring for å dekke eiendommens struktur mot skader fra brann, flom, stormer eller andre katastrofer. Dette kravet er vanligvis en betingelse for lånet, men du kan velge ulike deknings- og kostnadsnivåer basert på eiendommen din.

Formel for boliglånsbetaling

Denne formelen hjelper deg med å beregne de månedlige boliglånsbetalingene dine basert kun på lånebeløpet og renten. Det inkluderer ikke tilleggskostnader som dokumentavgift, kommuneskatt eller gebyrer som kan øke dine totale månedlige tilbakebetalinger.

Beregn manuelt de månedlige boliglånsbetalingene dine med denne formelen:

Her er oversikten:

M = Månedlige avdrag:
Dette er det du skal finne ut. For å komme i gang, samle inn låneopplysningene dine. Disse faktorene vil avgjøre hvor mye du må betale tilbake hver måned.

P = Hovedstol:
Dette er lånesaldoen, eller det totale beløpet du fortsatt skylder på boliglånet ditt. Lånesaldoen din påvirker direkte dine månedlige avdrag, rentekostnader og boligkapital. Du vil bygge mer eierskap i eiendommen din etter hvert som saldoen reduseres.

r = Månedlig rente:
Renten på boliglånet er en årlig rente som betales månedlig i løpet av året. For å finne den månedlige renten, divider den årlige prosentsatsen med antall måneder i året. Hvis for eksempel den årlige renten din er 5 %, vil dette se slik ut at 0,05/12 = 0,004167.

n = Antall tilbakebetalinger:
Dette er det totale antallet tilbakebetalinger du vil foreta i løpet av lånets løpetid. For å finne totalbeløpet, multipliser låneperioden i år med 12. Hvis for eksempel låneperioden din er 30 år, vil dette se slik ut at 30 x 12 = 360. Dette betyr at du vil foreta totalt 360 avdrag i løpet av låneperioden.

Vanlige typer boliglån

Boliglån bestemmes av rentestrukturen, for eksempel faste eller variable lån, eller tilbakebetalingsmetode, som variabel (hovedstol og renter) eller kun avdrag. Vanlige boliglånstyper inkluderer fastrente, variabel rente og lån med delt rente.

Typer av tilbakebetaling av boliglån

Typer av tilbakebetaling av boliglån viser til de ulike metodene for tilbakebetaling av lånet.

Variabel (hovedstol og renter) nedbetaling: Et variabelt lån er et boliglån der de månedlige nedbetalingene dekker både hovedstol og renter. Denne renten er variabel, noe som betyr at den vil endre seg over tid, noe som kan føre til at månedlige avdrag svinger. Dette boliglånet er ment for kjøpere som ønsker at lånet skal være nedbetalt i sin helhet innen utløpet av låneperioden.

Rentefri nedbetaling: Rentefrie boliglån krever at du bare betaler renten hver måned, mens lånebeløpet forblir uendret. Avdragsfristen varer i rundt 1 til 5 år, og lånet vil gå tilbake til et lån med avdrag og renter med mindre du søker om en ny avdragsfri periode.

Rentetyper for boliglån

Slik vil renten bli brukt på lånet, noe som påvirker om renten vil forbli den samme eller svinge gjennom løpetiden.

Fastrentelån: I et fastrentelån vil renten forbli den samme i en bestemt periode, vanligvis 1 til 5 år. På grunn av dette forblir de månedlige tilbakebetalingene konsistente og forutsigbare. Når den fastsatte perioden er over, må du velge å refinansiere for å sikre en ny fast avtale. Ellers vil lånet gå tilbake til flytende rente.

Lån med variabel rente: Et lån med variabel rente er et boliglån der renten endres over tid, vanligvis som følge av renten til Reserve Bank of Australia (RBA). Dette betyr at dine månedlige avdrag kan øke eller redusere avhengig av renteendringer.

Split-rate lån: Et split-rate lån er en kombinasjon av lån med fast rente og lån med flytende rente. En del av lånet har fast rente, mens den andre delen har flytende rente. Denne typen lån tilbyr en balanse mellom fleksibiliteten til en variabel rente og sikkerheten ved en fast rente.

Vanlige startkostnader ved kjøp av eiendom

Kommunale avgifter: Kommunale avgifter er en lokal myndighetsskatt basert på verdien av eiendommen din. Det bidrar til å finansiere avfallsinnsamling, veivedlikehold, parker, biblioteker og andre samfunnstjenester. Du kan betale denne skatten årlig eller dele den opp i kvartalsvise eller månedlige betalinger.

Gebyr for verdivurdering av eiendom: Før du kjøper en eiendom, kan det være lurt å leie inn en bygningsinspektør for å vurdere boligens tilstand og verdi. Selv om dette er valgfritt, anbefales det for å unngå uventede reparasjonskostnader og sikre at eiendomsverdien er nøyaktig. Prisene kan variere avhengig av hvilken type undersøkelse som utføres.

Advokathonorarer og eiendomsmeglingshonorarer: Advokathonorarer viser til kostnadene som betales til en autorisert eiendomsmeglingsrådgiver for å håndtere det juridiske aspektet ved kjøp av en eiendom. Disse gebyrene dekker vanligvis eiendomssøk, kontraktsgjennomgang, overføring av eiendomsrett og håndtering av pengeoverføringer.

Dokumentavgift på eiendomsoverføringsskatt: Dokumentavgift på eiendomsoverføringsskatt er en engangsbetaling som betales når eiendomskjøpet er fullført. Hvor mye skatt du må betale avhenger av staten eller territoriet ditt, eiendommens verdi og om du er førstegangskjøper, investor eller eier selv. Kjøpere har 30 dager til å betale etter at de har kjøpt boligen.

Gebyr for etablering av lån: Dette er et engangsgebyr som långiveren belaster for å dekke kostnadene ved å opprette et lån. Dette dekker vanligvis behandling av søknaden, utarbeidelse av lånedokumenter og gjennomføring av eiendomsvurderinger.

Neste steg etter at du har beregnet boliglånsbetalingene dine

Etter at du har beregnet nedbetalingene av boliglånet ditt, følg disse trinnene for å gå videre med boligkjøpet.

Trinn 1: Sammenlign boliglånsalternativer, renter og gebyrer fra ulike kilder for å finne det beste tilbudet for dine behov.

Trinn 2: Få forhåndsgodkjenning for et lån. Dette er en betinget godkjenning fra en långiver som gir deg et estimat på hvor mye du kan låne.

Trinn 3: Begynn å kjøpe bolig. Når du har funnet en bolig, legg inn et bud gjennom eiendomsmegleren og forhandle frem den beste avtalen med selgeren.

Trinn 4: Når tilbudet ditt er akseptert, kan du formelt søke om boliglån. Långiveren vil sjekke økonomien din og avtale en verdivurdering for å forsikre seg om at boligen er verdt boliglånsbeløpet.

Trinn 5: Lei en eiendomsmegler. De vil håndtere de juridiske sjekkene, eiendomssøk, kontraktsforberedelse og sørge for at det ikke er noen juridiske problemer med boligen.

Trinn 6: Bytt kontrakter og betal depositumet ditt. Når de juridiske kontrollene er fullført, betaler du depositumet og salget blir juridisk bindende.

Trinn 7: På ferdigstillelsesdagen overføres de resterende midlene, og bobestyreren registrerer eiendommen i ditt navn.